Håndbok i Prinsippene, Nivå 4 Håndbok i Prinsippene

12. KAPITTEL

12. KAPITTEL - Fotnoter

Mose rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid

Fotnoter


1)  Guds opprinnelige vilje var at Adam og Eva skulle ha blitt menneskehetens sanne forfedre, slik at alle deres etterkommere ville ha blitt del av Adams og Evas sanne arvelinje. Som ble forklart i 2. kapittel, Menneskets fall, ble imidlertid den første mann og kvinne til falske forfedre, slik at Satan opprettet en falsk arvelinje gjennom dem. Jesus kom for å gjenopprette idealet med sanne foreldre som en sann far for hele menneskeheten. Guds primære plan med Jesus var at han skulle ha opprettet den sanne arvelinje. Derfor kom han som menneskehetens sanne stamfar. Alle mennesker skulle ha blitt del av den sanne arvelinje, som Jesus skulle ha opprettet, ved å bli "født på ny", selv de som levde før Jesus.

2)  Betydningen, som Prinsippene her viser til, kommer klarere fram i flere engelsk-språklige Bibel-oversettelser. I Revised Standard Version står det: "Moses said, `The Lord God will raise up for you a prophet from your brethren as he raised me up. You shall listen to him in whatever he tells you.'" I New English Bible leser vi: "Moses said, "The Lord God will raise up a prophet for you from among yourselves as he raised me; you shall listen to everything he says to you."" Av disse oversettelsene fremgår det klarere at Jesus fulgte samme vei (fremgangsmåte) som Moses.

3)  Se 13. kapittel, Jesu rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid, seksjon 3.1.
4)  Se fotnote 3 i 11. kapittel, Abrahams familie og Guds gjenoppreisningsarbeid.
5)  Se fotnote 2 i 11. kapittel, Abrahams familie og Guds gjenoppreisningsarbeid.

6)  Hvis Abraham hadde lykkes i sitt symbolske offer, ville 400-års perioden fra Noah til Abraham, ha tjent som en 400-års atskillelsesperiode fra Satan. På grunn av Abrahams feilslåtte offergave ble hele denne 400-års perioden invadert av Satan. Denne perioden måtte da bli gjenoppreist med en ny 400-års periode, som var perioden med slavearbeid i eksil i Egypt. Hvis vi regner fra og med Noah, var Abraham den ellevte generasjon. Jakob måtte gjenoppreise disse og i tillegg Isaks generasjon.

7)  Moses var i abel-posisjon overfor folket, som var i kain-posisjon. De som innehar disse to posisjonene, må forenes før Messias kan komme. Barna (Kain og Abel) må med andre ord forenes før "den andre Adam" (Messias), som står i foreldre-posisjon, kan komme. På denne måten kan Adams familie bli gjenoppreist. Derfor kan vi si at Moses sto i et "barns posisjon" overfor Jesus.

8)  Selv om Moses begikk et mord, gjorde han det for å forsvare et forsvarsløst menneske. Han visste godt at hvis han ble oppdaget, ville han miste sin høyst priviligerte posisjon og ville måtte bøte med livet. På denne måten var Mose handling et uttrykk for hans rettferdighetssans og et tegn på at han sto på israelittenes side. For en fyldigere forklaring av denne episoden se Exposition of the Divine Principle, part II, chapter 2, section 2.2.1.2., The Foundation of Substance.

9)  Filisterlandet var landet til filisterne. Ifølge Det gamle testamente er filisterne nedstammet fra Misrajim, sønn av Kam (1. Mos 10,13-14). Filisterlandet omfavnet kyststripen sør for Karmelfjellet. Gud brukte ofte filisterne for å straffe israelittene.

10)  Midjan-landet lå i ørkenområdene ved Akaba-bukten. Midjanittene var et nomadefolk som var nedstammet fra Midjan, en av de seks sønnene Abraham fikk med Ketura, som han tok som kone etter Saras død.

11)  Ordet blir her brukt i betydningen "Guds idé om det fullkomne menneske". Gud utviklet denne idéen før han begynte å skape universet. Han skapte alt basert på sin idé om det fullkomne menneske. Mennesket er skapt for å være sentrum i Guds skapelsesideal. Gud planla og skapte både den fysiske og den åndelige verden til å være sfærer som ideelle mennesker kan ha herredømme over. Derfor skapte Gud Adam, som skulle oppfylle hensikten med skapelsen, som det høyeste ideal. Ifølge Prinsippene er dette også betydningen av Ordet slik det er brukt i begynnelsen av Johannes-evangeliet, Joh 1,1-3.

12)  Amalekittene var et nomadefolk som holdt til i ørkenområdene sør for Kanaan-landet. De angrep israelittene gjentatte ganger: mens det utvalgte folk var på vei mot Kanaan, og også etter at de hadde slått seg ned der. Ifølge Bibelen var amalekittene nedstammet fra Amalek, sønnesønn av Esau (1. Mos 36,12).

13)  Kadesj-Barnea er et ørkenområde i den nord-østlige delen av Sinai-halvøyen. Det er best kjent som et stoppested for israelittene på sin ferd til Kanaan. Det var der de gjorde opprør mot Moses, slik at Gud måtte forlenge deres ørkenvandring med førti år. Seinere var det her Moses slo to ganger på berget, som han fikk vann til å strømme fram fra.

14)  Refidim, israelittenes siste stoppested før de nådde Sinai-fjellet, ligger i den sør-vestlige delen av Sinai-halvøya.

15)  Moab var Lots sønn (1. Mos 19,30-37). Hoveddelen av Moab-landet var et platå øst for Dødehavet.




Håndbok i Prinsippene, Nivå 4 NESTE  13. kapittel
Innhold | pastor Moon | Nyheter | Velsignelsen | Familieforbundet | Kvinneforum | Den Forente Familie
C.A.R.P | Prosjekter | Ren Kjærlighet | Den åndelige verden



E-mail:  enhet@c2i.net