Hellige skrifter er lærebøker om sannheten, og ikke selve sannheten
Religiøse mennesker, særlig kristne, vil muligens ikke se med blide øyne på at vi hevder at en "ny" sannhet er nødt til å dukke opp. De tror nemlig at deres hellige skrifter, og deres alene, allerede er absolutt fullkomne. Sannheten i seg selv er selvsagt unik, evig, uforanderlig og absolutt. Hellige skrifter er imidlertid ikke selve sannheten, men er lærebøker om sannheten. De ble gitt oss mennesker i forskjellige tidsaldre, etter hvert som menneskeheten utviklet seg åndelig og intellektuelt. Det har nødvendigvis vært store forskjeller mellom de forskjellige tidsaldre når det gjaldt omfanget av hvor mye sannhet man kunne lære og på hvilket nivå og på hvilken måte sannheten ble uttrykt. Vi må derfor aldri anse slike lærebøker for å være absolutte i enhver detalj. (Se del 1, 3. kapittel, seksjon 5.)
